En av mine store svakheter er at jeg ikke husker bursdager! Kanskje er det derfor jeg ikke forventer noe fra noen når jeg fyller år. Og har man fylt 40 kan det egentlig være det samme, hvert år er noe man kunne vært foruten. Likefullt ble det en minneverdig dag i Rosario

Glade Facebook

Kanskje skyldes det alderen, jeg måtte dras baklengs – ikke inn i “Fuglekassa” – men inn i Facebook! Jeg jobbet en lang periode nær døgnet rundt. I alle fall føltes det slik. Det var rett og slett stressende å lese om alle som hadde fri, helg, fyr på peisen, tur på hytta, rødvin og blomstrende kjærlighet mens jeg selv jobbet til alle leddene verket. Jeg meldte meg ut og jobbet videre.

Nå som jeg er i utlandet er Facebook en fin måte å kommunisere med venner og kjente på. Som bonus kom det mange bursdaghilsner! Godt hjulpet av Face, men likefullt veldig hyggelig. Overraskelsen var stor da det kom både gave og blomster til Argentina. Rørende. Prikken over i’en var et kort som topper alle bursdagskort – om vennskap som varer.

Varme Argentina

Slik gikk det ikke. Motstanderne var både store, sterke og dyktige. Laget vårt kjempet hardt og løftet eldstemann til nye høyder hver gang det var innkast.  Sammenstøtene var så harde at jeg selv ikke hadde overlevd. Lagkamerater ga hånden til de som lå nede for at de skulle reise seg og kjempe videre. Rugby er noe annet.