Få mil fra Rosario tar vi av veien. En allè med nyplantede trær bringer oss til sikkerhetsposten. Midt ute i naturen. Vakter åpner ikke bommen før vår identitet og reservasjon er bekreftet. Vi er i en nasjonalpark. Kontrasten til norsk allemannsrett er slående.

Hullete fortau med hundemøkk, søppel, køer, taggete vegger, gater fulle av travle mennesker og agressive biler viker plassen for vakre landskap akkompagnert av fuglesang og løvet som rasler i vinden. Vi er på Campo i Argentina.

Et hus!

Min bekymring om trange rom og lite plass blir gjort til skamme. Cabañaen er intet mindre enn et hus. Den ligger midt i et vakkert landskap, omslynget av en golfbane. Over tre kilometer fra hytten til klubbhuset og like langt andre veien til SPA. Alt er innenfor det sikrede området. Jeg føler jeg har kommet til en designet verden, avsondret fra virkeligheten. En vakt  i blå skjorte hilser fra sin motorsykkel. En verden for de priviligerte. Varmen gjør en spasertur på tre kilometer lite fristende. Jeg føler meg litt fortapt uten bil.

Nedenfor klubbhuset blinker bassenget blått. Badevakten følger med og tidene må overholdes. Argentinere slapper av i solen, men noe mangler i forhold til charter-stedene. Toalettet er ikke her, men oppe i klubbhuset. Bua huser badevakten, her er det ingen bar ved bassenget. Livet flyter tilsynelatende harmonisk videre i sitt sedvanlige argentinske tempo. Turisters fulle skrål er i stedet lavmælt prat og latter, brutt av besteforeldres pludring med nyankomne verdensborgere. Vi er de eneste utlendingene.

Jeg kunne godt slappe av i den fine cabañaen, men bestemmer meg for å gripe sjansen sammen med guttene. Det er 24 år siden jeg red en hest, på tide å prøve igjen. Med standarden på stedet føler jeg meg trygg på at vi får hjelmer, men guttene og meg uten hjelm på ganske store hester, gjør meg stiv av bekymring. Den løsner etter hvert som hestene viser at dette kan de godt. De rusler etter hverandre og traver i blant, langs vante ruter. Hva jeg gjør med hender og føtter for å styre er hesten mindre interessert i. Peder har derimot fått en kraftpakke som gjerne viser seg frem. En time på hesteryggen går forbløffende fort. Turen går videre til SPA før nyttårsmiddagen skal inntas.

SPA i Argentina

Mens klubbhuset minner meg om en afrikansk safari, bringer SPA’en tankene til Thailand. Jeg har hittil ikke vært noen av stedene så kanskje tar jeg feil. Vi tildeles tykke, hvite, velduftende badekåper med tøfler og like tykke og hvite håndklær. Den dempede musikken og rolige atmosfæren gir følelse av luksus. Vi går blant tretoppene på gangstier av tre. I enden ligger en oase av saltvann, massasjedyser, steambadstu, avspenningsrom, sauna, hot-tub og kald-kulp.

Betjeningen står klar med vann og saft eller kaffe og te med kjeks. Alkohol, som ellers er så tilstede overalt, er igjen fraværende. Først svir både myggstikk og et og annet sår av det salte vannet, men erstattes av den underlige følelsen av å flyte som en kork. Ute slumrer jeg en stund i skyggen omgitt av natur. Jeg kjenner lukten av eukalyptus trærne rundt meg. Livet er behagelig.

Ivrige mygg forsøkte å redusere opplevelsen. Med forakt for medbrakt myggspray og stor utholdenhet går de løs på oss. Ikke uten grunn er alle vinduer og terrassedører utstyrt med myggnetting. Jeg mistenker de idylliske dammene i golfbanen er yndede yngleplasser. Vi har lært å lukke dører og vinduer og la airconditioningen gjøre jobben, det fungerte fint her også.

På Holmen Fjordhotell i Asker har barna ingen adgang. Her storkoser guttene seg i den myke fløyelen av luksus. Det samme gjør andre barn. SPA er ikke bare for damer.

Stikkord: Argentina, Barn, Campo, opplevelse, SPA, Ukjente sider, Varme