Jeg leste advarslene på forhånd. Å ta med ungdommer til utlandet kan være vanskelig, enkelte fraråder det. Jeg vet om ungdommer som har hatt nedtelling til hjemreisedagen. Som ikke engang vil tilbake på ferie. Så hvordan var det for oss?

Denne helgen får fungere som et resymé. I dag, søndag, hjalp eldstemann til med gudstjenesten i den lokale, lutherske kirken. Der skal han konfirmeres i juli. I går spilte han kamp og denne gangen vant de stort. Etter mange timer på klubben med venner var det tid for konfirmasjonsforberedelser på internett. Yngstemann er på rugby tur til Buenos Aires. De vinner ikke like ofte, men spiller med stort engasjement. Nå bor han hjemme hos en hyggelig gutt i en svær villa i et lukket, luksuriøst boligområde. Hele helgen er full av kamper. Jeg må si guttene har mestret en ny virkelighet og et nytt språk på en flott måte! De dystre spådommene om ungdommer i utlandet slo ikke til. De har hatt et spennende år og nå gleder de seg til å komme tilbake til Norge.

Hvorfor ble guttene med til Argentina?

Det svaret kjenner bare guttene til. Jeg kan si litt om mine grunner. De er egoistiske og altruistiske på samme tid. Klart det er kjekt å lære et verdensspråk som spansk. Det er kjekt å få en helt annen levestandard for de samme pengene. Internasjonal erfaring er bra for barnas fremtid. Det er fint for meg å ha med de jeg elsker høyest på et så krevende prosjekt. Samtidig ønsket jeg at de skulle se. I Norge følte de seg slett ikke spesielt rike. Men vi er rike. Vi er skrekkelig rike.

Forskjell på folk

Når vi ser hele familier i de grønne søppelcontainerene som står spredt i byen, ser vi diskret en annen vei. Når junior møter en annen gutt på skatebanen og senere ser han lete blant søppel blir verden anderledes. Når han ser en hardt-arbeidende vakt betale sin TV til 1500 kroner i 12 avdrag, mens han har større TV – og PlayStation – på rommet, blir han stille. Når han opplever fattige kaste en eple-skrott etter seg fordi han går i uniformen til en dyr privatskole føler han forskjellen. Vi er rike. Vi har et ansvar med å hjelpe. For å dele.

Norge og vår formue

Med vår rikdom kommer også ansvaret med å forvalte den. Den norske kulturen er velidg bra på mange måter. Vi skylder oss selv og hverandre å reise ut i verden og lære hvordan vi best kan forvalte den. Vi må lære å ivareta norske interesser og forstå hvilke verdier vi har, både kulturelt, økonomisk og politisk. På den måten kan vi ta vare på verdiene, til glede for oss selv – og andre.

Fikk jeg formidlet dette til mine håpefulle? Tenåringer skal vel ikke ta et slikt ansvar, likevel blir kanskje noe med videre når de former sine egne oppfatninger. Året har vært lærerikt.

Bo i to land

Jeg har mye å gjøre i Argentina. Byråkratiet er noe for seg selv, alle papirer er trolig ikke på plass før 2012! Samtidig er kompetansen høy, prisene lave og menneskene positive. Kulturelt sett er vi ganske like. Verdier og kompetanse tilføres et fattig land. Det er underlig å kalle Argentina fattig, et land så vakkert og så fullt av naturressurser. Norske små og mellomstore virksomheter kan få gode tjenester til fornuftige priser. Prosjektet er godt forretningsmessig, samtidig som det gir en utjevning av verdier. Internasjonalt samarbeid er fredsskapende. Kanskje greier vi å gjøre et bidrag. Nå blir det spennende å se hvordan vi får til å bo i to land – i to verdensdeler.