Når tiden strekker til vil jeg gjerne brøyte igjennom de gamle, norske klassikerne. Foreløpig kan jeg bare smykke meg med noen få, men de har til gjengjeld gitt stort utbytte for innsatsen. Markens Grøde er en av de. Min innebygde motstand mot å be om hjelp finner gjenklang i Isak Sellanrå som selv finner sin mark, brøyter den og bygger nytt. Knut Hamsun visste å sette fingeren på den norske folkesjelen.
Her må jeg slutte å tenke slik.
Nye kommentarer